Lenge siden sist jeg blogget nå, men syns nesten jeg må få med mitt påbegynt prosjekt. Jeg og min Kjære svigerinne Cecilie, har inngått en sukkerfri avtale i et år. Jeg hadde jo en lignende i februar i år, men den varte bare til juni. Da sommeren kom gled det sakte men sikkert ut. Men nå er det tid for å hanke seg inn igjen, og jeg setter inn litt ekstra skyts. Vi begynt 2. oktober og skal være helt uten raffinert sukker i 1 år. I premie får vi en heldag med spa, middag og hotell. Som straff, hvis jeg bryter, må jeg betale 1500 kr til henne. Det samme gjelder for henne. Pluss at vi går glipp av en drømmedag. Vi har gradert oss med 3 tabbekvoter. Jeg har dessverre brukt en allerede, men jeg skylder på Oasen kjøpesenter ;P Jeg var nemlig på handel med 4 unger alene, og de står der og deler ut kake. Stresset som jeg var med lavt blodsukker, tar jeg mot et stykke og tar meg to bit før jeg plutselig kommer på det. "Vi spiser jo ikke sukker!!" sier jeg forskrekket til min kjære datter, som også har blitt med på avtalen, bare med litt mildere regler. Hun får lov til å spise i bursdager og på helligdager. Men fortvilelsen hennes var stor når jeg kastet begge stykkene i bosset. Men hun fikk valget, en Ipad eller kake, og da ble det Ipad. Hun må bare klare seg i 1 år, med en god margin på hennes tabbekvote.
Ellers så går det svært fint. Jeg har ikke noe sukkersug lenger, og vi koser oss med bananis og sukkerfrie grove vafler. Jeg lager også sukkerfri kakao. Det blir litt ekstra snackse spising i begynnelsen, men slik jeg opplevde det sist, avtok det etterhvert som sukkerabstinensen slipper taket. Nå sliter jeg med røykesug i tillegge, så da blir det litt pga. det også. I sommer sprakk jeg med røyken. Røkte i ferien, og fant mange anledninger til å ta meg en røyk. Jeg elsker et glas vin og en røyk. Skulle bare ønske det holdt med det. Men etter en slik kveld rykker det i røykehånden en hel uke og vell så det etterpå. Sist jeg var på jobb sprakk jeg der også. Jeg jobbet med ei som røyker, og da fant jeg mange unnskyldninger for å røyke med henne. Men det straffer seg alltid etterpå, for jeg kjenner det kribler i hele kroppen nå og jeg kjenner meg konstant utilfredsstilt med det meste. Småspisingen og snapping øker betraktelig. Det mest utrolig er jo at jeg påfører meg dette selv. Fra sukker til røyk....
Men nå er det nok!....igjen....
En ting kan jeg si om meg selv, er at jeg aldri gir meg selv opp. Jeg snubler og faller hele tiden, men denne gang klare jeg kanskje å løpe helt i mål? For herlighet, den guleroten skal jeg ha! Kanskje jeg burde innført en lignende med røyken også?? Noe som blir med?? ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar