Jeg HATER virkelig å vaske.
Jeg kan ikke for det, men jeg hater det intenst.
Jeg føler meg som en sur liten 5 åring som har fått beskjed om å vaske rommet sitt, men som heller vil ut å leke, når jeg gjør det
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg hater det sånn, men jeg begynner å tro at det finnes noe som heter vaskegener, og at alt gikk til mine søstre under fordelingen.
Jeg har prøvd med både affirmasjon og visualisering. Jeg har gått rundt og vasket og nynnet for meg selv, og sagt om igjen og om igjen. "Trallala dette er så kjekt, jeg elsker å vaske, å ha det rent og pent." Det siste stemmer jo veldig godt, men det første klarer jeg ikke å lure meg selv til å tro uansett hvor mye jeg prøver.
I dag har jeg sløst bort hele dagen med å somle med husvask. Jeg fikk gjort det til slutt, men det tok meg hele dagen å gjøre det. Det er ikke det at det tar så lang tid å vaske, men jeg bruker så lang tid før jeg kommer i gang. Kan vel si det er høy facebookfaktor de dagene jeg har husvask på planen.
Drømmen er å ha vaskehjelp. Vi har hatt det en liten periode tidligere,å det var himmel.
En vakker dag skal vi ha det igjen!
Sett på favoritt glad-musikk ;) kanskje det hjelper bitte litt? ;)
SvarSletthehe,noe måtte jo littla søstrå di få :) Du har nå fått alt av kreativitet. :)
SvarSlettDet hjelper med god musikk ;) En gang innimellom er det ikke så værst heller, men slik som i går... off. Det strittet i hvert fiber i hele kroppen, at dette hadde jeg ikke lyst til. Jeg vet jo jeg må gjøre det, men jeg må virkelig ta meg selv i nakken for å få det gjort noen ganger. Kanskje jeg skal prøve hypnose? :P
SvarSlett